Skip to content

Story of my life

3. desember 2014

unnamed

4 drøye måneder

5. oktober 2014

På disse månedene har jeg opplevd mer turbulens hva følelser angår enn jeg har gjort siden jeg starta denne «Danmarkskarusellen».
Jeg har flytta og bor nå i Kristiansand. Det er byen jeg flytta fra for 12 år siden og lengtet etter siden. Jeg er utrolig takknemlig for å være tilbake her og for å bo i en koselig liten leilighet med magisk sjøutsikt. Jeg får prøve å ikke være bitter for de 12 årene jeg har vært borte herfra. Og at jeg den gang flytta for «kjærligheten». Haha… Kjærlighet faktisk.. For det har vært en annen historie disse månedene og det som har gjort at følelsene har herjet og rast og slitt meg fullstendig i fillebiter.

Jeg skal ikke fortelle mye om det og det er en lang historie som jeg ønsker å holde for meg selv og med de nærmeste som har fått ørene fulle av maset mitt… Men det dukka altså opp en mann, og for første gang på 7-8 år kjente jeg etterhvert en forelskelse vokse frem. Utrolig vanskelig å kjenne og ikke minst å tillate. Jeg kunne nok vært forelsket mange ganger dersom jeg bare hadde tillatt meg det, men jeg har holdt tilbake. Ikke ønsket, ikke villet. For å gjøre en lang historie kort; dette endte også rævva. Mannen viste seg å ikke være det jeg trodde og det han sa, og jeg sitter her og griner for en møkkamann. Igjen… Hvorfor fornuften ikke bare kan ta over for hjertet litt fortere gjør meg adrenalinforbanna!

Men det å kjenne på slike følelser for en mann igjen satte i gang en tankekvern uten like. På et tidspunkt kjente jeg at, ja – jeg kan tenke meg å starte en A4 familie med denne mannen om det viser seg å fungere mellom oss i nærmeste framtid. HÆ??
I denne lengselen og sorgen jeg sitter i nå lurer jeg på om jeg faktisk ønsker en kjæreste. Hvorfor skal jeg savne en som gir meg sommerfugler i magen og en å sende klissete meldinger til dersom det ikke er det jeg ønsker? HÆ??

Jeg har jo ikke fått trua på kjærligheten igjen, heller tvert imot. Jeg sitter jo med nok et bevis på hvor vondt det gjør og hvor håpløst det er. Men barneønsket blir jo aldri mindre, heller tvert imot. Så hva enn følelsene mine måtte si så går det mot IVF og besøk til CFC igjen. Av en del praktiske årsaker kan det ikke bli før slutten av november/desember en gang, men jeg har vært i kontakt med gynekologen jeg ønsker å bruke her og reseptene fra CFC ligger klare. Jeg har aldri kjent på en slik følelse av å grue seg så som jeg gjør til dette forsøket, og jeg får panikk bare av å tenke på det. Men hva er alternativet? Det finnes jo virkelig ikke et alternativ…

Jeg håper denne kjærlighetssorgen glir over i likegyldighet snart og at alt det kaoset med praktiske greier som må ordnes løser seg enklere enn jeg frykter. At jeg håper jeg også kan starte 2015 som gravid orker jeg ikke engang si, for det er vel sånn at for å håpe må man også ha litt tro?

IMG_3516

Etter langt om lenge

31. mai 2014

… så er det vel strengt tatt på tide med et livstegn herfra kanskje. April og mai har vært to helvetesmåneder for meg, uten at jeg skal nevne noe mer om det her. Men derfor har det altså vært stille.

Ikke overraskende så har planene forandret seg. Det er det livet mitt er best på føler jeg. Denne gangen har jeg riktignok tatt noen nye avgjørelser selv, og det er jo en hyggelig forandring.
Sånn etter planen skulle jeg sette i gang med stimulering i starten av juni. Men siden søs og gullungene kommer hit på ferie i juli bestemte jeg meg for å vente til etter det. Jeg vil kunne nyyyyte disse ungene mine uten noen annen bekymring i bakhodet, eller være så lei meg for en negativ test at jeg ikke greier være tilstede. Jeg ser de altfor sjeldent til at jeg ikke skal ha fullt fokus på hvert sekund jeg får med de. Jeg har også bestemt meg for å dra til Bergen en uke før de kommer og da kunne treffe gamle kjente over utepils og annen hygge. Jeg vil kunne nyte denne sommeren, så da ble den nye planen å starte opp i juli/august. Det var altså ikke snakk om å utsette det lenge, derfor føltes det også greit. Men det var før jeg fikk beskjed om at jeg må flytte innen 1. september… Jeg hverken ønsker eller kan stå midt i en IVF behandling i det verste flyttekaoset og stresset. Dette gjør at jeg virkelig ikke aner når det lar seg gjøre. I går fikk jeg panikk og tenkte at jeg driter i sommeren og starter nå om noen dager, men jeg vet det ikke er veldig smart. Jeg har jo ikke forberedt noe, og jeg står midt oppi en hel masse greier som ikke hører hjemme her fordi de er for vanskelige…

Av og til lurer jeg på om det er meninga at jeg i det hele tatt skal ha barn..?!

Bryllup

12. april 2014

Selv om jeg ønsker å leve som singel, og vel har mista trua på den o’ store kjærligheten – så griner jeg meg skakk av enkelte bryllup. Skikkelig ugly cry! «Siste bryllup inn» er denne som sikkert de fleste har fått med seg nå:

*Tørker tårer*

Og den beste, som jeg aldri blir lei eller stopper å grine av, er denne gode gamle:

*Snyter seg*

Litt romantikk altså, en helt vanlig lørdag i april. Sånn går no dagan.

Ufrivillig barnløs

9. april 2014

DETTE var vondt å lese. Jeg kan ikke engang forestille meg det dette paret går igjennom etter ni behandlinger med IVF/frys hvor de så bestemte seg for å ikke gjøre flere forsøk. Jeg føler så med de samtidig som jeg kjemper mot den gryende redselen for at jeg selv sitter der en dag.

Men det gjør også på en merkelig måte godt hver gang noen sier det jeg føler så ofte og veldig;

– Veldig mange kommer med historier om at det har gått bra, men det er ikke alltid vi trenger de historiene. Det kan være tungt å høre om alle det går bra med, og så går det ikke bra med oss.

En trenger ikke være over gjennomsnittet intelligent eller utstyrt med mye empati for å skjønne hvor vondt det gjør. For å skjønne hvor tungt det er å omgås gravide mager. For å skjønne hvor sårt det er å se mødre med det lille barnet sitt. Likevel er det noen som ikke gjør det. Og jeg kan ikke skjønne at det går an å være utstyrt med så lite EQ og IQ!?!!

Lei

8. april 2014

Fikk resepten fra CFC i postkassa i går. Et «vær så god, her er noe du kan bruke kr. 8.400,60 på». Også må jeg minne meg på at jeg ikke må glemme Crinone til de to ukene etterpå, kr 1.071. Erre rart jeg blir frustrert når par (les: to inntekter) klager over utgiftene ved offentlige forsøk her i landet??

ivf-resept

Anyways, det er nesten så jeg angrer på å ha spurt etter skjema og resept. Det var liksom vanskelig nok å tenke på å måtte vente før alt i tillegg skulle ligge til rette for å sette i gang nuh! Det vil si… Alt ligger jo ikke til rette siden jeg i kveld tar min siste røyk. Igjen.. Det er så fordømt trist å slutte at jeg ikke fatter hvorfor jeg utsetter meg for et slikt brudd gjentatte ganger! Jeg vet at dere irriterende har-aldri-røykt-og-hater-røyk-og-fatter-ikke-hvorfor-folk-røyker-eller-hvorfor-de-ikke-i-det-minste-slutter mennesker der ute aldri vil forstå dette. Men jeg lover dere; røykepauser er pauser og minutter så gode som en ikke kan forestille seg. Og jeg gruer meg så jeg får lyst å grine av å tenke på å miste det.. Spesielt nå som jeg trenger alt jeg kan av «flukt».

Jeg tror vel egentlig ikke at medisiner for kr 9471,60 og en nikotin- og koffeinfri kropp vil gjøre meg mer gravid. Jeg har jo testa ut en nikotin- og koffeinfri kropp før også. Ikke i forbindelse med IVF riktignok, but still. Men jeg må nesten likevel. Og jeg er lei lei LEI! Lei av å vente, men aller mest lei denne tilværelsen uten noen gevinst i armene mine…

Beskyttet: Med et nydelig smil og fall i håret

6. april 2014

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Dinas mål och drömmar

Singel og prøver bli gravid med donor på klinikk i København

Ønskemamma

Singel og prøver bli gravid med donor på klinikk i København

Fertilitetsklinikken's Blog

Denne blog omhandler emner af interesse for barnløshedsbehandling

Mittstorkebarn

en enestående mammablogg

Jakten på vårt Hjertegull

Singel og prøver bli gravid med donor på klinikk i København